Når du slutter å vente på anerkjennelse, og begynner å gi den til deg selv

Det finnes en helt spesiell lengsel som mange kvinner bærer.

Lengselen etter å bli sett, ikke bare som mor, partner eller den som får alt til å gå rundt, men som seg selv.

Lengselen etter at noen skal se innsatsen, tårene som aldri renner, og styrken som bærer gjennom alt.

Når du slutter å vente, og begynner å gi til deg selv.

---

Ofte er det partnerens anerkjennelse vi lengter mest etter. Et blikk som sier:

«Jeg ser deg. Jeg forstår hvor mye du gjør. Du betyr noe.»

Men for noen blir det blikket borte. Kanskje ble det aldri helt der. Og da står du igjen og prøver å bevise din verdi gjennom å gjøre mer, tåle mer, forklare mer, mens kroppen sakte mister gnisten.

Å vente på anerkjennelse fra feil sted

Når du stadig håper at han skal gi deg roen du lengter etter, legger du verdien din i hendene på et annet menneske. Og der blir du værende, fanget i en sirkel av håp, skuffelse, tilpasning og ny håp.

Det er ikke svakhet. Det er menneskelig. For vi er laget for å søke tilknytning. Men tilknytning skal ikke koste deg selve følelsen av å være verdt noe.

Å gi anerkjennelsen tilbake til deg selv

Det som forandrer alt, er det øyeblikket du forstår at du ikke lenger må få bekreftelse, du kan gi den.

Til deg selv.

Ikke som tomme affirmasjoner, men som en ærlig, mild indre stemme som sier:

“Jeg vet at jeg prøver så godt jeg kan.” “Jeg ser at jeg er sliten, men jeg står opp likevel.” “Jeg fortjener respekt, også når ingen klapper for meg.”

Når du begynner å snakke sånn til deg selv, skjer det noe stille, men kraftfullt. Du begynner å eie din egen verdi. Den blir ikke lenger noe du må få, den blir noe du er.

Når du står stødig i deg selv

Da skjer det ofte noe rundt deg også:

Barna begynner å høre mer på deg.

Du setter grenser med ro i stedet for utmattelse.

Og partneren merker at noe har forandret seg.

Kanskje møter han deg på en ny måte, kanskje ikke.

Men forskjellen er at du ikke mister deg selv uansett.

For når du begynner å gi deg selv det du har lengtet etter fra andre, blir du ikke lenger avhengig av å bli sett, du ser deg selv.

Og det er der den virkelige friheten begynner.

For anerkjennelse er ikke noe du skal vente på.

Det er noe du skal gi til deg selv først!