Lavt stoffskifte - mer enn bare sliten.

Stine Hagen-familieterapi
25. mai
2 min lesing

Oppdatert: 1. juni

Lavt stoffskifte er en usynlig, men livspåvirkende sykdom som særlig rammer kvinner. Det kan ta tid å få riktig diagnose – og enda lenger å bli trodd. Jeg deler min historie for å løfte frem kunnskap, gjenkjennelse og håp. Du er ikke alene, og du fortjener både forståelse og hjelp som virker.

25. mai markerer vi Stoffskiftedagen

Dette en dag som for mange går ubemerket hen, men som betyr mye for oss som lever med stoffskiftesykdom. Jeg er én av dem.

Lavt stoffskifte (hypotyreose) er en kronisk sykdom der kroppen produserer for lite stoffskiftehormoner. Det høres kanskje enkelt ut, men konsekvensene er alt annet enn små: Konstant utmattelse, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger, nedstemthet, vektøkning, hårtap, tørr hud, frysefølelse og søvnproblemer er noen av dem.

For meg tok det lang tid å skjønne hva som egentlig foregikk. Jeg følte meg sliten og "ute av meg selv", men jeg skyldte lenge på at jeg var småbarnsmor og at det var normalt å være sliten i den perioden.

Kroppen går på lavgir

Mange kvinner med lavt stoffskifte kan feildiagnostisert med depresjon eller stress.

I perioden før jeg fikk medisiner var jeg veldig mye lei meg, og jeg begynte å tenke at jeg var deprimert. Jeg hadde hjernetåke, og jeg glemte løfter og avtaler jeg laget med mannen og barna.

Med riktige medisiner så begynte jeg å følge meg som meg selv igjen. Jevnere i humøret, bedre hukommelse og bedre søvnkvalitet.

Du er ikke lat. Du er ikke svak. Du er i ubalanse.

Som terapeut vet jeg hvor stor innvirkning kroppen har på psyken, og motsatt. Et hormon i ubalanse kan forstyrre hele selvbildet. Det blir vanskelig å møte sine egne forventninger, og andres. Det er lett å stille spørsmål ved sin egen kapasitet, styrke og vilje.

🧠 Er jeg bare lat?

💬 Er det bare i hodet mitt?

💔 Hvorfor fungerer jeg ikke som før?

Lavt stoffskifte kan ikke "tenkes bort".

Det krever medisinsk oppfølging, men det krever også forståelse, tålmodighet og støtte, fra oss selv, fra de rundt oss og fra helsevesenet.

I terapirommet møter jeg kvinner som føler at de mister seg selv. De er ikke alene. Vi trenger å snakke mer om dette. Ikke bare på én dag i året, men hver gang noen føler seg utmattet uten grunn.

💛 Hvis du kjenner deg igjen: Du er ikke svak. Du er ikke alene.

💛 Hvis du kjenner noen som sliter: Spør hvordan de har det – og tro på svaret.

Ta vare på deg selv, også når du føler at kroppen svikter deg. Du er mer enn dine hormoner.